Mi Le Hagen er utdannet innen organisasjonspsykologi og ledelse. Hun har tidligere jobbet i Google og LEGO. Nå jobber hun som faglærer for digital markedsføring ved Gokstad akademiet Instagram: @milehagen
Foreldrene mine er blant mange båtflyktninger som kom til Norge på grunn av Vietnamkrigen. De jobbet hardt for å få økonomien til å gå opp, noe som blant annet innebar å storhamstre når dagligvarebutikkene hadde tilbud på forbruksvarer. Jeg syntes alltid det var flaut å være med dem på butikken når handlekurven var fylt med én og samme vare.
Den ene uken kunne det være makrell i tomat, den neste uken tannkrem.
Nå er det sikkert noen som tenker: “Men, Mi, investering i aksjer og fond var ikke like enkelt og tilgjengelig før som nå.” Og ja. Det stemmer. Det var mindre tilgjengelig da enn nå. Men det var ikke utilgjengelig for alle.
For det var mange på min alder som fikk hjelp til boligkjøp nettopp fordi deres foreldre, eller besteforeldre, investerte i aksjer og fond på vegne av dem, lenge før investeringsapper og digitale løsninger ble vanlig. Rik på kunnskap, eller rik på grunn av kunnskap?
Forskjellen mellom de som lot pengene jobbe for seg, og mine foreldre, som jobbet for pengene, var ikke vilje, innsats eller arbeidsmoral; det var kunnskap.
Men når jeg ser tilbake på dette i dag, er jeg bare takknemlig og stolt.
Derfor anser jeg det som min plikt å bidra til at flere får nettopp det: kunnskap om hvordan de kan få pengene til å jobbe for seg.
For det var hardt arbeid, storhamstring av billige forbruksvarer, og mye ofring som gjorde at foreldrene mine til slutt hadde råd til å flytte fra en blokkleilighet på Romsås, til et rekkehus på Stovner, og til slutt til enebolig med stor hage og hybel.
Den usynlige tyven
Men selv om jeg er stolt over hva foreldrene mine fikk til med det lille de hadde, sitter jeg også med en annen følelse: Om de bare visste at det var mulig å få pengene til å jobbe for seg; det trengte ikke å være så tungt å tjene penger.
I forrige spalte snakket vi om inflasjon; den usynlige tyven som har gjort at en kroneis som kostet én krone i 1950, i dag koster over 30 kroner. Det tilsvarer en prisøkning på rundt 2900 %. Vi snakket også om hvorfor det er viktig at pengene vokser mer enn prisene rundt oss, og mer enn sparerenten i banken. Så hva gjør vi da, hvis ikke banken er svaret?
I stedet for at pengene bare står på konto, kan de settes i arbeid. De kan brukes til å eie små biter av selskaper som lager produkter, skaper jobber og tjener penger over tid.
Aksjer vs Aksjefond Når du investerer i et selskap, som f.eks Apple, betyr det at du kjøper en bitteliten eierandel i selskapet. Kjøper du én Apple-aksje, eier du helt konkret 0,000000006811% av Apple. Det finnes nemlig rundt 14,7 milliarder Apple-aksjer.
Men, her er også utfordringen: For å eie én andel i ett enkelt selskap, må du forholde deg til aksjekursen, altså prisen for én aksje. Denne prisen endrer seg hele tiden, fra sekund til sekund. I skrivende stund (10. februar) koster én Apple-aksje 274,62 dollar. Dette tilsvarer ca 2 615 kroner. Med andre ord: Det koster over 2600 kroner å eie én bit av Apple.
Kanskje tenker du nå: “Da har jeg jo ikke råd til å investere i aksjer?” Frykt ikke, for det går an å spleise på aksjer!
Aksjefond – når man spleiser på aksjer Mens investering i enkeltaksjer krever at vi forholder oss til aksjekursen til ett selskap, fungerer aksjefond som en spleis. Tenk deg at du og mange andre mennesker går sammen og legger pengene deres i én stor pott. Denne potten kalles et aksjefond.
Fondet forvaltes av profesjonelle forvaltere som bruker pengene til å kjøpe eierandeler i mange ulike selskaper, alt fra Netflix til Nike. Når du kjøper andeler i et aksjefond, eier du altså litt av mange selskaper samtidig. I stedet for å satse alt på ett selskap, som kan gå både veldig bra og veldig dårlig, sprer du risikoen.
Mange typer fond Aksjefond kommer i mange varianter. Noen fond fokuserer på selskaper innen: Teknologi Helse Et bestemt land Eller én bestemt region Et fond som investerer i de største selskapene i verden kalles for et globalt aksjefond.
“Gjennom et globalt aksjefond kan du eie små biter av mange selskaper som lager produkter, selger tjenester og skaper verdi hver eneste dag.”
Globale aksjefond Globale aksjefond: Når du ikke jobber for verdens største selskaper, men pengene dine gjør det. I stedet for å velge ett enkelt selskap, kan du velge å satse på hele verdensøkonomien gjennom et globalt aksjefond. Dette betyr at du, uten å jobbe for de største selskapene i verden, kan få pengene dine til å jobbe for dem!
Gjennom et globalt aksjefond kan du eie små biter av mange selskaper som lager produkter, selger tjenester og skaper verdi hver eneste dag. Når det går bra med selskapene i verden, går det også bra med investeringene dine. På den måten er du ikke bare en tilskuer til verdiskapningen, men du er med på den.
I neste spalte skal jeg forklare hvilke kostnader du bør være oppmerksom på når du velger et globalt aksjefond, og hvorfor nøkkelordet er indeksfond.
