Lisbeth Kjernli – lege og kvinnehelseekspert Grunnlegger av Crowna Clinic, en klinikk for kvinnehelse med særlig fokus på overgangsalder og hormonell helse. Hun driver også instagramkontoen @dr_lisbethkjernli hvor hun formidler kunnskap om overgangsalder og kvinnehelse.
1 milliard kvinner antas å være i overgangsalderen i verden i dag. 47 millioner kvinner går inn i overgangsalderen hvert år. Uavhengig av etnisitet, kultur, samfunn, helse eller hvor mye penger du har i banken - alle kvinner kommer i overgangsalderen. Overgangsalderen er universell — men opplevelsen av den er langt fra lik.
Visste du at dette mangfoldet i stor grad påvirker hvordan overgangsalderen oppleves? Allerede i språket kan vi tyde hvordan samfunnet vi lever i ser på overgangsalderen. På japansk kalles overgangsalderen (kōnenki), som betyr «år med fornyelse og endring», mens det tradisjonelle arabiske uttrykket ( ﺳﻦ اﻟﻴﺄسsinn alya’s) betyr «håpløshetens alder»
— et tydelig eksempel på hvordan språk og kultur kan forme synet på denne livsfasen.
Forskning viser også at etnisitet kan påvirke både når overgangsalderen starter, hvilke symptomer kvinner opplever, og hvor lenge symptomene varer. Kvinner med afrikansk, latinamerikansk og sørasiatisk bakgrunn kan oppleve overgangsalder tidligere og lengre enn hvite kvinner, mens østasiatiske kvinner ofte rapporterer færre hetetokter og nattesvette.
Forskjellene antas å skyldes genetikk kombinert med livsstil og sosioøkonomiske forhold. (Se figur 1)
vergangsalderen formes også av kulturen vi lever i.
I vestlig kultur har overgangsalderen tradisjonelt sett hatt et problemfylt narrativ: den har vært tabubelagt, knyttet til tap av verdi og femininitet, og ofte omgitt av et sterkt fokus på antialdring. Symptomene på overgangsalder er rapportert kraftigere og mer belastende i slike samfunn.
Hvis man ser på mange østasiatiske land så oppleves overgangsalderen mildere enn i vestlige kulturer, med færre hetetokter og mindre kroppslig plager. Kulturelle holdninger bidrar til at aldring og overgang ses som en naturlig livsfase, og ikke et verditap. Kostholdet, som er rikt på soyaprodukter og fytøstrogener, antas også å dempe hormonrelaterte plager.
Tips til matvarer rike på naturlige østrogener? (Se Fig 2.)
I flere afrikanske og latinamerikanske kulturer har overgangsalderen i motsetning vært sett på som en fase med økt status og frihet, fordi kvinner ikke lenger vurderes ut fra fertilitet eller omsorgsrolle alene.
Hvordan vi snakker om overgangsalder — eller ikke snakker om den — påvirker derfor både hvordan kvinner opplever symptomene sine og hvordan de har det med seg selv i denne fasen av livet.
Arbeidslivet er en viktig faktor i overgangsalderen. De fleste kvinner i vår del av verden er fortsatt i jobb når overgangsalderen treffer. Kvinner med fleksible jobber har ofte større mulighet til å tilpasse hverdagen uten at det går utover stilling, lønn eller sykefravær. Andre har liten mulighet til pauser, tilpasninger eller åpenhet rundt redusert funksjon.
Dette gjelder særlig yrker hvor mange kvinner jobber, som helse, omsorg, undervisning og service – ofte lavtlønnede yrker med liten fleksibilitet.
Kvinner med høyere sosioøkonomisk status har ofte bedre tilgang til helseinformasjon og behandlinger, samtidig som de ofte har større mulighet til å tilpasse arbeidsdagen. Dette kan bidra til skjevheter i hvordan kvinner opplever plager og hvor belastende overgangsalderen føles.
Både egen helse, livsstil, kultur, etnisitet og lommeboken er viktige faktorer i forståelsen av overgangsalder. Kunnskap om hvordan mangfoldet påvirker overgangsalderen er viktig. Det setter både kvinner selv, men også samfunnet i stand til å forstå, endre og hjelpe på en bedre måte.
