Mette Nygård Havre har jobbet med bærekraft i en årrekke og driver sitt eget selskap Grønne verdier der hun jobber med flere bedrifter som bærekraftsrådgiver. Hun driver også instagramkontoen @spisoppmaten.
«Snåle» grønnsaker fortjener en plass i livet vårt.
Som oss mennesker, så finnes det ikke to like gulrøtter. Det finnes heller ikke to poteter med akkurat samme fasong.
Tenk om grønnsaker kunne snakke. De ville hatt mye å si om diskriminering. De som er for små, for store eller rett og slett litt skeive, blir sortert ut før de i det hele tatt får sjansen til å havne på tallerkenen vår.
Naturen er rik, variert og vill – og det burde vi feire, ikke sortere bort. Likevel kaster vi enorme mengder mat fordi de ikke passer inn i standardene vi selv har skapt.
Vi er blitt mye flinkere til å ha positivt fokus på ulikheter, unike perspektiver og det som gjør oss forskjellige. Enten det handler om kulturer, erfaringer eller mennesker, så vet vi at et mangfoldig fellesskap gjør oss klokere og sterkere. Når vi går i butikken virker det som om vi glemmer dette idealet. Plutselig skal alt være likt. Mat skal passe inn i en mal.
En gulrot skal være rett. Et eple skal være blankt og tiltalende. Er det en liten flekk på det så blir det valgt bort.
Bananene må ha riktig farge. Helst ingen brune flekker. En paprika må være symmetrisk nok til å følge regelverket. Kontrasten er slående: Vi hyller mangfoldet blant mennesker – men når det kommer til mat så blir tonnevis av grønnsaker valgt bort allerede i det de skal høstes inn hos bonden. De har rett og slett feil størrelse og fasong.
De passer ikke inn i EUstandarden eller boksen som det er et ønske at de skal fraktes i.
Som om maten må være perfekt for å være verdifull. Kjenner du deg igjen her? Altså, som menneske? Tenk om alle måtte være perfekt for å ha verdi. Perfeksjonskulturen i butikkhyllene. I mange år har vi blitt vant til at maten ser “strømlinjeformet” ut. Vi har blitt opplært av fine butikkhyller til å tro at standardiserte former betyr høyere kvalitet på maten.
Men denne tankegangen bidrar til et unødvendig stort matsvinn – allerede før maten når butikkene. Bak hver krokete gulrot er det brukt energi, vann, arbeid, tid, en hel produksjonskjede og masse, masse kjærlighet fra bonden selv.
Alt dette går tapt fordi en grønnsak ikke ser ut slik vi har bestemt at den “bør”. vi har bestemt at den “bør”. Spis opp maten – alle grønnsaker skal med. I folkebevegelsen Spis opp maten jobber jeg for at vi skal endre dette synet. Et eple med en liten flekk smaker fortsatt godt. En potet med ekstra “knekk” er fremdeles full av næring.
Og hva tror du ikke de du bor med hadde sagt om du hadde servert poteter formet som alt fra hjerter til rare kroker til middagen? Eller gulrøtter med en helt annen fasong enn forventet?
Jeg tror de hadde elsket det – og kanskje spist enda mere. Når vi velger å inkludere maten slik den er, reduserer vi ikke bare matsvinn – vi viser også respekt for naturen og ressursene våre. Mangfold på tallerkenen handler derfor om noe større: Det handler om å se verdien i det uperfekte.
Mangfold er også matglede Mangfold i form og fasong gjør oss til mer kreative kokker. Det gir barna våre en mulighet til å se at ikke alle må være like. Det er innsiden – smaken, næringen, mulighetene – som betyr noe. Mangfold handler ikke bare om mennesker. Det handler om hvordan vi forholder oss til alt rundt oss. Også maten vi spiser. Når vi lar flere «snåle»
grønnsaker komme på bordet, gir vi både naturen, bonden og oss selv en gave. Vi sier: Du er bra nok som du er. Og det er jo et budskap vi trenger mer av – i alle deler av livet. Er du ikke enig?
